Det är synd att John Safran endast fick en säsong hos SVT, hans program om religion och religiösa funderingar var högst intressant, och underhållande. I ett klipp jag hittat har han retat sig på dörrknackande mormoner och bestämt sig för att ge tillbaka med samma medicin. Det bär av till Salt Lake City där två ateister knackar dörr för att sprida sin icke-tro.
Själv har jag inte haft samma problem med mormonerna, men Jehovas Vittnen har defenitivt knackat på några gånger. Det här är kanske rätt sätt att ge igen:
Kan jeg få spørre hvor mye du vet om Jehovas vitner?
Jehovas vitner har ikke noe presteskap, hvilket de mener er i strid med Bibelen. Modne menn utfører viktige oppgaver i menigheten, og internasjonalt ledes JV av det styrende råd, som består av noen eldre menn på hovedkontoret i New York, som har et langt liv bak seg i tjenesten.
Hovedkontoret og avdelingskontorene kalles Betel-Hjem. På Betel-Hjemmene utføres mange sentrale administrative oppgaver. De som arbeider der fast, kalles Betel-Familien. De har ikke noe verdslig arbeid, derfor får de litt betalt. Avdelingskontorene ledes av et avdelingsutvalg på tre eller flere personer. Distriktet som et Avdelingskontor råder over, er inndelt i områder og områdene er igjen inndelt i kretser. En krets består så av flere menigheter. Et område er under myndighet av en områdetilsynsmann, og en krets er under enkretstilsynsmann.
De som har verv i en menighet, kalles eldste og menighetstjenere. Alle døpte menn som er kvalifisert har muligheten til å få disse vervene. Man blir først en menighetstjener og så en eldste. De eldste leder menigheten sammen i et råd de holder med jevne mellomrom. Menighetstjenerne utfører en rekke oppgaver i menighetene. De som har verv i en menighet er under normale forhold ikke lønnet for sitt arbeid, for de har en jobb. De eldste har forskjellige oppgaver. Den av de eldste som leder møtene i eldsterådet, kalles presiderende tilsynsmann. Sammen med to andre eldste, som kalles tjenestetilsynsmannen og sekretæren, utgjør han menighetens tjenesteutvalg. Menighetstjenerne utfører blandt annet oppgaver som å ta seg av litteraturen og regnskapet.
Jehovas vitner holder tre møter i uken. To av dem holdes i menighetshuset, som kalles Rikets Sal. Et av møtene holdes i et privat hjem. Det første møtet er delt i to deler. Det er Tjenesteskolen hvor hovedsakelig yngre personer får opplæring i å holde taler og forkynnelse, blandt annet ved å holde noen korte taler og noen små skuespill. Den andre delen av møtet kalles Tjenestemøtet. Her holdes noen kortere eller lengre poster av dem som har verv i menigheten. Disse postene kan være av forskjellig art. Også nyheter blir kunngjort da.Det møtet som holdes i et hjem, består av en drøftelse av noe i en bok eller brosjyre, som blir drøftet ved at alle kan komme med spørsmål og svar. Det møtet kalles Bokstudiet. Det siste møtet i uken holdes i Rikets sal og består først av et lengre foredrag, som holdes av en moden mann fra menigheten eller en annen menighet. Så kommer den delen av møtet hvor man drøfter en artikkel i bladet Vakttårnet hvor forsamlingen kan delta med kommentarer på samme måte som boksdtudiet. Den delen kalles Vakttårnstudiet. Salen har et mikrofonanlegg som gjør det mulig for de tilstedeværende å delta med kommentarer.
Man holder også noen større stevner, og en gang i året minnes Jesu død. Da sendes usyret brød og vin rundt fra hånd til hånd, men bare de som har et himmelsk håp, forsyner seg. I mange menigheter er det derfor ingen som forsyner seg av symbolene.
Videre er det slik at man distribuerer litteratur i en menighet, vanligvis ved en egen disk eller eller flere disker, eller man har egne rom. Det skjer før og etter møtene.
Før en person blir døpt som et Jehovas Vitne, blir en person det som kalles en udøpt forkynner. En person gjennomgår da en samtale med to eldste. Et barn som vokser opp som et Jehovas Vitne, blir vanligvis en udøpt forkynner når vedkommende er gammel nok til det. Det kan variere, men de fleste blir antagelig det omkring 12-årsalderen. En voksen som blir et Jehovas Vitne, blir en udøpt forkynner når vedkommende har bestemt seg for virkelig å bli et Jehovas Vitne. Som regel er det da ikke lenge før vedkommende blir døpt.
Dåpen er et symbol på modenhet og innvielse til Gud. Et spedbarn kan derfor ikke døpes. En person som blir døpt som et Jehovas Vitne går først igjennom en rekke spørsmål med tre eldste. Personen må da bli godkjent og kan så døpes. Det skjer som regel ved et av stevnene.
For de vanlige døpte medlemmene i en menighet, er det ikke noe krav om hvor meget de skal evangelisere. Imidlertid kan de som er døpt frivillig bli med på å være det som kalles hjelpepionerer eller pionerer. Disse går et bestemt antall timer i måneden.